I dagens digitale verden kan man knipse så mange bilder man vil uten at man blir ruinert på film. Det er vel også her forklaringen ligger på at det er så mye dårlige bilder overalt, nemlig «knipsing» (det er selvsagt mye bra også, slik at det er sagt). Man tenker rett og slett ikke godt nok over hva man egentlig skal ta bilder av og ender opp med å bruke kamera som et fotografisk maskingevær der man treffer blink av og til. Målet må være å ta gjennomgående gode bilder.
[adsense]
Her er 10 vanlige grunner til at bilder blir dårlige.
1. Du tror det er kamera som lager bilder.
Kamera ditt lager ikke bilder, det er hodet ditt som lager bildene. Kamera er bare verktøyet ditt. Selv om et bilde er skarpt betyr ikke det at bildet nødvendigvis er bra. Hvis man tror at et dyrt kamera vil gjøre jobben vil man bli skuffet. Det blir det samme som å kjøpe seg et videokamera og tro at man kan lage gode filmer.
2. Du har ikke lest bruksanvisningen til kamera
Klassiker. Det er litt forunderlig at veldig mange bruker tusenvis av kroner på fotoutstyr og ikke engang leser manualen til kamera. Man bør lese manualen før man i det hele tatt skrur på kamera.
3. Du har for dårlig lys
Uansett hvor dyrt kamera er vil du få dårlige bilder om lyset ikke er godt nok. Det er helt avgjørende å lære om lys og lyssetting hvis man skal ta gode bilder.
4. Du vet ikke hva du skal ta bilder av
Fotografering handler om å se motiver. Dyktige fotografer kan ta spennende bilder av de enkleste ting. Hvis du tror at du må reise jorda rundt for å finne spennende motiver vil nok kamera fort bli lagt på hyllen.
5. Du tar for mange bilder
Stikk i strid med hva mange mener, tror jeg ikke det er lurt å fyre løs på absolutt alt man ser. Klart man kan få et blinkskudd i ny og ne, men målet må være å ta gjenomgående gode bilder over tid. Det er lurt å heller tenke litt mer og gjerne forestille seg motivet før man leter etter det. Ta heller litt flere bilder når du har et godt motiv.
6. Du er for utålmodig
Ble ikke bildene så bra likevel med det dyre speilreflekskamera? Fotografering krever veldig ofte at du venter på rett tidspunkt. Er man f.eks landskapsfotograf må man ofte belage seg på lange ventetider for å få riktig lys.
7. Komposisjon og kameravinkel er feil
Veldig ofte prøver man å få med for mye i bildet og man tenker ikke over vinkelen. Arkitektur er kanskje noe av det vanskligste man kan fotografere når det gjelder vinkler og komposisjon. Man må lære seg hvordan optikken påvirker bildet. Det klassiske eksempelet er megleren som skal ta bilder av huset han skal selge. Han hadde nemelig hørt at supervidvinkel var tingen for ta ser rommet større ut. Ja det ser større ut… og ikke minst… helt forferdelig ut! Veggene er da ikke så skjeve vel? Det er viktig å lære seg hvordan optikken tegner rom i forhold til kameravinkler og objektivets forvrenging.
8. Du tror at fotoutstyret ditt er for dårlig
En fotograf blir sjelden bedre enn fotoutstyret sitt. Uansett hvilke merke eller prisklasse du velger når du skal kjøpe et digitalt speilreflekskamera vil du få et kamera som gir fantastisk bildekvalitet.
9. Redigeringen drepte bildene dine
Du ble så facinert av alle knappene i redigeringsprogrammet at du druknet bildet i «billige» filter-effekter. God bilderedigering kan heve et middelmådig bilde, mens dårlig redigering kan drepe et bra bilde. Jeg er stor fan av bildemanipulering og elsker alle mulighetene Lightroom og Photoshop gir men utgangspunktet må kunne stå på egne ben også.
10. Du er ikke selvkritisk nok
Hvis du ikke umiddelbart liker et blide er det stor sjanse for at bildet bare blir liggende på en harddisk og ta opp unødvendig plass. Slett bilder du selv synes ikke er gode nok.
Mange hobbyfotografer drømmer om å leve av foto på fulltid, men svartmaler situasjonen ganske raskt og tenker at det er alt for vanskelig. Klart det er vanskelig, på samme måte som det er vanskelig å starte en hvilken som helst annen bedrift med mange konkurrenter. Dette betyr ikke at det er umulig. Selv om byen din har fire fotografer trenger ikke du å bli femtevalget for kundene. Det finnes selvsagt mange forskjellige felt innen fotografi, men her tar jeg utgangspunktet i det tradisjonelle fotostudio (portrett og familiebilder). Jeg jobber nå mest med studiofotografering for privatpersoner (mest barne- og familiebilder), men jeg tar også oppdrag innen reklamebyrå, magasiner og bedrifter.
Et av de største problemene når man får tilbud om en fotojobb er hvor mye man skal ta betalt. Det blir stadig flere fotografer om beinet og det kan være svært vanskelig å få jobber om kunde/oppdragsgiver ikke er fornøyd med prisen. Det er også vanskelig å sette en pris ettersom det finnes så mange forskjellige bruksområder for bildene. Og ikke minst; man skal sette en prislapp på sine egne verk. Jeg har jobbet for meg selv som fotograf i snart tre år og synes fortsatt dette er vanskelig. Man må ikke underprise seg, da blir det fort vanskelig å sette opp prisen igjen. Det er viktig at man er stolt over det man gjør og klarer å fastsette en pris som er rimelig både for fotograf og kunde. Forsøk å finne ut hva andre lokale fotografer tilbyr og hvilke priser de har. Ikke legg deg langt under på pris, sats heller på å gjøre jobben bra. For å sette det litt i perspektiv: Det er mange som bruker godt over 1000 kroner på frisør hver måned. En fototime som koster 1000 kroner gir bilder som varer livet ut. Husk også at hvis du tar bilder for bedrifter bør du ta en høyere pris ettersom de fleste bedrifter ønsker fri bruskrett på bildene.
Mitt første studio var en ombygd gammel fjøs, og det var der jeg fikk mine første kunder. Disse kundene var av typen «venner av venner», og disse er ikke enkle. Man tenker jo automatisk at man må gi disse kundene en grei pris ettersom de har komt til deg på oppfordring av vennene dine. Dette er veldig skummelt for dette kan fort bli en uvane. Du bør ikke ha ekstremt lave priser selv om du tar bilder av «bekjente». Du gjør tross alt en jobb, og du kan jo spørre deg selv hva de ville gjort for deg mot knappenåler og glansbilder. Løsningen er er å lage en fast prisliste som du følger slavisk, om du absolutt må ha «vennerabatt» bør du holde deg til faste prosentavslag (f.eks 10%). Folk skal gå til deg fordi de liker bildene dine, ikke fordi du tar 200 kroner mindre enn den lokale etablerte fotografen.
Om fototimen din koster 900 kroner skal kunden betale rett etterpå. Av en eller annen grunn er det mange som tror at de ikke trenger å betale fototimene der og da. Det er ingen grunn til at de ikke skal gjøre opp for seg rett etter fotografering. Om du ikke har betalingsterminal er det nok mange som ser på deg som et spørsmålstegn og lurer på hvordan de skal betale. Kontant! Kontanter er fortsatt en fullt lovlig måte å ta imot betaling på, bare husk å få deg en god kviteringsblokk både for kundens og din egen del. Om betalingsterminalen hos frisøren ikke fungerer er det neppe aktuelt å få tilsendt faktura. Selv tok jeg kun kontant betaling i et års tid, dette gjekk som regel helt greit da jeg skrev det klart og tydelig på nettsiden min. Hvis du har tilgang til internett i studio bør du vurdere en betalingsterminal. Det koster ca 2000 å installere og ca. 500 pr måned hvis du leier den. (det er iallefall det jeg betaler).
Det optimale er faktisk å vise kunden bildene på en visningstime, eller lage små prøvebilder på fotopapir. Ikke bare for å unngå at de printer bilder i elendig kvalitet selv og viser det til venner og familie, men for at bildene faktisk ser mye bedre ut på en god skjerm i stort format. Du bør faktisk ikke sende digitale bilder som er større enn maks 400 x 400 pixler (og da bør du ha vannmerke over). Mange synes nemelig kvaliteten blir helt grei på hjemmeprinteren. Om du sørger for hele prosessen fra bilde til print er du også sikret at du kan stå inne for kvaliteten.
Uansett hvor dyktig du er kommer du til å få klager eller missfornøyde kunder. Om kunden ikke er 100% fornøyd bør du spør dem hva som er galt og om du eventuelt kan tilby dem en ny fototime, et ekstra print, eller noe i den retning. Det dummeste man kan gjøre er å krangle på bagateller, det er som regel ikke så mye som skal til for å blidgjøre dem igjen heller. Det kan være hardt å takle klager, men det er faktisk mye enklere hvis du klarer å innse at arbeidet ditt ikke alltid er godt nok også. En annen fordel med dette er at du blir en bedre fotograf. Nå finnes det kunder som klager nesten uansett hva det skulle være, men selv om du vet de tar feil bør du bare forsøke å hjelpe dem så godt du kan. Det er også veldig viktig å levere i rett tid, dette er kanskje noe av det jeg har brent meg selv mest på. Grunnen er at jeg har hatt en tendens til å gi for korte frister til meg selv og gapt over for mye arbeid. Det er bedre å si at det vil ta to uker og levere litt før enn å si at det tar to dager og levere to dager etterpå. Hvis du har for korte frister er det også lett at kvaliteten på arbeidet blir dårligere.
Strev hele tiden etter å forbedre kvaliteten i alt du gjør. Ikke gå for de billigeste løsningene. Om du lager bilder på det billigeste fotopapiret du finner kommer det til å skinne gjennom før eller senere. Sats på kvalitet. Kanskje du taper noen kunder på å ikke ha de aller billigste løsningene, men jeg er overbevist om at man tjener på det i lengden. Husk også at det tar tid å tjene penger uansett hvor bra produkt du har. De fleste «over-natten-suksesser» har som regel en historie bak som har tatt mye lenger tid enn «en natt». Kunsten er å holde ut.
Jeg har intrykk av at mange av dagens nyetablerte fotografer føler de må gjøre noe kreativt hele tiden. Det å være for kreativ tror jeg kan drepe hele businessen din. Det er veldig mange som sier de vil ha noe kreativt og spennende, men av egen erfaring viser det seg at smilebildene som regel alltid stikker av med seieren! Det er mange fotografer som ødelegger bildene fullstendig sine i jakten på kreativitet. Man må huske på at dette er bilder som gjerne skal henge på veggen i generasjoner, da er det ikke så kult å ha et blide med et kjipt Photoshopfilter som var in i 2005. Det klassiske og tidløse «baby på saueskinn» med bra lyssetting og gode farger (eller en god sort/hvit konvertering) fungerer aldeles utmerket. Betyr dette at du aldri skal eksprimentere? Nei, selvsagt ikke. De fleste fotograferer digitalt nå til dags og man kan ta en haug med bilder uten at det koster noe ekstra. Kjør noen «safe» bilder i begynnelsen så kan du eksprimentere litt etterpå. Ikke ta alt for mange bilder heller, du skal tross alt gå gjennom dem etterpå.
Et fotstudio er selvsagt obligatorisk om du skal starte som studiofotograf. Du trenger god plass og god takhøyde. Studioet trenger nødvendigvis ikke å ligge så veldig sentralt hvis du klarer å markedsføre deg bra. Lokalet trenger heller ikke å være topp moderne så lenge du klarer å få gode bilder. Det er også greit å begynne med et litt billig lokale og se om du klarer å få kunder der. Tar du gode nok bilder kommer kundene etterhvert.
Yrke: Fotograf/ kunstner/student
I filmens dager var ISO (eller ASA) en betegnelse på hvor følsom filmen var for lys, dette ble målt i tall som f.eks 100, 400, 800 o.s.v. Jo lavere tall jo mindre kornete bilder.
Du trenger ikke et rådyrt kamera for å ta gode bilder, det er tross alt ikke kamera som velger hva du skal fotografere. Nå skal det jo også være sagt at det finnes en del spesialutstyr som kan være helt nødvendig i visse situasjoner, men ikke la dette sette en stopper for fotogleden. Her er noen ting du bør tenke på før du går ut og svir av 25 000 på et nytt kamera: